Khalifah’en har ubetingede beføjelser til varetagelsen af statsborgernes anliggender ifølge sin egen bestræbelse og mening. Endvidere har han ret til at vedtage af mubah alt, hvad han har brug for, for at forvalte statens anliggender og varetage statsborgernes anliggender. Khalifah’en må ikke overtræde nogen som helst shari’ah-lov med interesse som påskud. Eksempelvis må han ikke forbyde en familie at få mere end et barn under påskud af mangel på fødevarer. Ligeledes må han heller ikke fastsætte priserne for folk under påskud af at hindre udnyttelse. Han må heller ikke udpege en kafir (ikke-muslim) eller en kvinde som wali (guvernør) under påskud af varetagelsen af anliggender eller med interesse som påskud, eller lignende som strider mod shari’ah-lovene. Han må hverken forbyde noget halal eller legalisere noget haram.
Paragraf 38
للخليفة مطلق الصلاحية في رعاية شؤون الرعية حسب رأيه واجتهاده. فله أن يتبنّى من المباحات كل ما يحتاج إليه لتسيير شؤون الدولة، ورعاية شؤون الرعية، ولا يجوز له أن يخالف أي حكم شرعي بحجة المصلحة، فلا يمنع الأسرة الواحدة من إنجاب أكثر من ولد واحد بحجة قلة المواد الغذائية مثلاً، ولا يسعّر على الناس بحجة منع الاستغلال مثلاً، ولا يعيّن كافراً أو امرأة والياً بحجة رعاية الشؤون أو المصلحة، ولا غير ذلك مما يخالف أحكام الشرع، فلا يجوز أن يحرّم حلالاً ولا أن يحل حراماً.
